SUS etterlyser bachelorgrad innen ambulansefag 

Haste- og akuttoppdrag øker. Dette presser beredskapen hos ambulansetjenesten. I tillegg blir befolkningen eldre, vi blir flere, og vi går gjennom omstruktureringer i helsetjenesten. Beskjeden til ministeren fra assisterende ambulansesjef, Olav Østebø, var klar - det haster med kompetanseøkning.
- Ambulansetjenesten er mer enn en sykebil eller et helikopter. Det er kompetanse kjørt ut til der behovet er. Vi må fortsette å ha riktig kompetanse for å imøtekomme fremtidens krav, understreker Østebø.

Videreutvikle ambulansefaget

Tiden da ambulansetjenesten fungerte som et transporttilbud er forbi. Nå er de aktører i behandlingskjeden, og er ikke en isolert tjeneste – men en integrert. Ambulansepersonellet møter de samme problemene og utfordringene som andre i helsetjenesten.
- Helse Stavanger HF har vært en pådriver nasjonalt for å sikre god kompetanse i ambulansetjenesten. Det er nå viktig at sentrale myndigheter legger til rette for høyere utdanning innen ambulansefaget, samtidig som fagutdanningen videreutvikles, sier Østebø.


Assisterende ambulansesjef, Olav Østebø, viser Tora Aasland rundt på ambulansesentralen. (Foto: Svein Lunde)

I tillegg til å videreutvikle fagbrevsutdanningen for ambulansepersonell, må etableringen av et bachelorprogram prioriteres.
- Her må vi også se hva Universitetet i Stavanger (UiS) kan bidra med, og sørge for et godt samarbeid med andre aktuelle aktører. Det er viktig å etablere en formalisert videreutdanning i høyskolen for å legge til rette for en større grad av forskning og kunnskapsbasert uvikling av fagområdet, oppfordret Østebø.
 
Statsråd Tora Aasland, møtte innspillene med en positiv holdning.
- Jeg har snakket med Universitetet i Stavanger (UiS) flere ganger om akuttmedisin fordi vi har mye kompetanse i Rogaland allerede. Noen barrierer må forseres, men jeg synes vi må tenke denne tanken videre. Jeg skal nevne det for helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Dette er en viktig del innen helsefag og medisin, sa Aasland.

Etablert samarbeid med UiB

Forsknings- og høyere utdanningsministeren møtte også ledelsen ved Helse Stavanger HF og dekan fra Universitetet i Bergen (UiB), Nina Langeland. Forskning ved SUS og samarbeid med det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB utgjorde sentrale tema under møtet. 
- Jeg synes det er flott å kunne vise frem det samarbeidet vi har med Bergen. UiB er vår hovedsamarbeidspartner når det gjelder forskning, sa administrerende direktør ved Helse Stavanger HF, Bård Lilleeng.
Han viste til økende antall ansatte med doktorgrad, høy siteringsindeks og en stor andel artikler som er publisert på nivå II. Samtidig understreket Lilleeng fremtidige behov for leger, og reiste spørsmål rundt en eventuell økning i antall medisinstudentplasser.

Dekan Nina Langeland viste til godt samarbeidsklima innen både forskning og andre områder.
- Veldig mange av våre studenter har hatt praksis hos SUS, og flere fra Bergen har sin arbeidsplass i Stavanger. Vi har faktisk 29 ansatte ved SUS, fortalte Langeland.

Hun benyttet anledningen til å be om støtte, og lovet samhandling fra universitetets og sykehusets side tilbake, uten å få noen løfter i retur fra Aasland.
- Dette er et veldig nyttig og viktig samarbeid som jeg setter stor pris på å høre om, avsluttet Aasland.
 

F.v. Bård Lilleeng, administrerende direktør v/Helse Stavanger HF, Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, Stein Tore Nilsen, forskningsdirektør v/Helse Stavanger HF og Sigve Romslo, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. (Foto: Svein Lunde)