Disputas: Bedre klassifisering av brystkreft kan gi bedre behandling 

Kristin Jonsdottir disputerer fredag 8. mars for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Comparison of the prognostic value of microRNA, gene-expression signatures and proliferation in early node- negative breast cancer”.
Av Forskningsavdelingen
 

I Norge får i underkant av 3000 kvinner diagnosen brystkreft hvert år. Av disse pasientene er ca. 70 % lymfeknutenegative med en relativt god prognose. Behandling er operasjon, og i tillegg gis stråling og medikamenter for å redusere risikoen for tilbakefall. Omtrent 15-25 % av alle lymfeknutenegative (LN) pasienter får tilbakefall uten behandling, mens nærmere 80-85 % får behandling. Korrekt diagnose er derfor viktig for å unngå over- og underbehandling av brystkreftpasienter. Denne avhandlingen har sett på nye biologiske markører som kan forbedre klassifiseringen av brystkreftpasienter med hensyn til prognose, slik at flere pasienter kan unngå overbehandling og skånes for bivirkninger.

I 1993 ble det oppdaget at små ikke-kodende RNA molekyler spilte en viktig rolle i reguleringen av gener. Disse mikroRNA molekylene hindrer oversettingen av budbringer RNA til protein og er dermed viktige reguleringsfaktorer. Hvilke biologiske prosesser hver av disse deltar i, er fortsatt noe ukjent. I sitt doktorgradsarbeid har Jonsdottir undersøkt hvilke mikroRNA-molekyler som kan knyttes til viktige biologiske egenskaper i brystkreft. Resultatene viser at mikroRNA-molekylet miR-106b er relatert til prognose i LN-brystkreftpasienter. I tillegg er det funnet at miR-505 er sterkt korrelert til celledeling og at miR-18a og miR-18b er høyt uttrykt i østrogen-reseptor negative tumorer. Disse funnene bidrar til økt forståelse av de ulike biologiske egenskapene for brystkreft.

Avhandlingen viser også at et membranbundet protein (MARCKSL1) som er knyttet til spredning av celler, er høyt uttrykt i en gruppe pasienter med lav overlevelse. I tillegg er gener fra kommersielle prognostiske tester blitt sammenlignet med den prognostiske verdien av antall celledelinger. Studien viste at telling av mitoser var mer prognostisk enn genene fra de langt dyrere kommersielle testene. Samlet sett er funnene svært interessante, men de må bekreftes i uavhengige studier.
 
Personalia:
Kristin Jonsdottir (1978), født og oppvokst i Sandnes, ble Cand. Scient. i Molekylærbiologi ved UiB i 2003. I 2010 begynte hun på sitt doktorgradsarbeid ved avdeling for patologi, Stavanger universitetssykehus, med veiledere dr. Emiel Janssen og professor Jan Baak.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
08.03.2013, kl. 10.00. Oppgitt emne: “Prognostic and Predictive Breast Cancer Biomarkers in the Era of Whole Genome Sequencing”.
Sted: Aulaen, Stavanger universitetssykehus, Sydbygget, 2.etg.

Tidspunkt og sted for disputasen:
08.03.2013, kl. 11.15, Aulaen, Stavanger universitetssykehus, Sydbygget, 2.etg.

Kontaktpersoner:
Kristin Jonsdottir, epost: kristin.jonsdottir@sus.no
 


Publisert 06.03.2013 11:20 | Endret 06.03.2013 11:27 
Helse Stavanger HF | Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger
Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger, Norge | Sentralbord: 0 51 51. Fra utlandet: +47 51 51 80 52
Org. nr: 983 974 678 | Send e-post | Nettstedskart | Personvern
Ansvarlig redaktør: Gottfred Tunge | Webredaktør: Elisabeth Stakkeland
Kontakt kommunikasjonsavdelingen